Et steg tilbake, to frem.

På grunn av mørket så føles kvelden så lang. Jeg kryper i sengen for å sove gjennom formiddagen og ignorerer min vekkeklokke sin hysteriske sang så jeg kan bli lenger i den varme sengen. Jeg føler meg ikke så sliten, jeg har ikke noe særlig vondt, denne uken har føltes både behagelig og fylt av sosiale begivenheter. Men jeg er trøtt, åh, så utrolig trøtt, og sover i langt flere timer enn jeg er vandt til. Så jeg måker snø under en mørkgrå himmel og savner solen. Med planer og bekymringer som surrer i hodet i et forsøk på å forberede meg før avreise.

Neste uke skal jeg på Vikersund Kurbad for et opphold som varer i fire uker. Jeg kommer til å trene og delta på et mestringskurs med et sterkt fokus rundt det å leve med kronisk smerte. Mitt håp er å få mest mulig ut av oppholdet, ikke bare med tanke på kropp men også sjel. Jeg har forstått at jo mer jeg aksepterer min situasjon desto mer vil det være enklere for meg å arbeide med mine begrensninger. Til tross for at det ikke er like enkelt som det ofte virker som.

Men gjett om jeg føler meg klar til å konfrontere meg selv.

Én kommentar

Så spennende det sikkert blir da. Håper det blir et fint opphold for deg,
Lykke til.

Skriv en ny kommentar

kronisk

kronisk

21, Kongsberg

Jeg ønsker å skape mer innsikt i hvordan livet med en kronisk sykdom er. Jeg har Ehlers-Danlos Syndrom, og dette er min hverdag.



Bookmark and Share
Subscribe

Kategorier

Arkiv

hits