Trass!

Det fles hplst st opp. Smerten i nakken og skuldrene gjr at jeg stadig vkner i lpet av natta for bytte stilling, resultatet er en veldig morgengretten jente som blir i senga til ut p ettermiddagen. Jeg graver ansiktet ned i den varme puta og rekapitulerer uka som har vrt, for s komme frem til konklusjonen om at det er fullstendig min egen feil at jeg fler meg s drlig.

Jeg tar til meg sosiale vaner veldig fort. Er jeg veldig sosial over en liten periode s har jeg vansker for vre alene igjen, samtidig som at for mye tid alene gjr det tungt komme seg ut. Etter den store EDSU helgen med tre dager omringet av mennesker, ble jeg hypersosial. Denne uken overfylte jeg med avtaler og ting gjre ute. Med en kropp som nekter la seg ignorere over lenger tid, vknet jeg fredagsmorning med en velfortjent flelse av ha blitt skutt og bedvet. Hadde kroppen min kunne snakke hadde det nok blitt noe spydig og hovent som "Who's your daddy now?".

S jeg utfrte fredagen i stil med dovendyr verden over for likevel vkne lrdag med en sikker flelse om at jeg har jogget i svne, for hvordan kan man ellers vre s sliten etter ha sovet. Telefonen min ringer og det er min venninne som er p vei helt til Oslo for f tak i katterer som tydeligvis ikke er finne her i byen. "Sov du? Klokka er jo 12! N m du st opp!" Hun fr meg til le, og like mye som jeg vil drepe henne s elsker jeg henne. Vi skal p halloweenfest i kveld, og jeg vet med hele meg selv at jeg overhodet ikke er i form. Kanskje det er alderen min, kanskjer det er min sta personlighet, uansett hva det er s str jeg opp for legge frem antrekket til i kveld og flirer i det jeg legger frem stvlettene jeg antageligvis kommer til brekke begge anklene i. Til syvende og sist straffer jeg bare meg selv, men det er en viss fryd i gjre noe du egentlig ikke har krefter til nr kroppen din generelt jobber s sterkt i mot deg. Det er som vre en tenring og gjre noe foreldrene dine har advart deg i mot, ha det fantastisk og komme hjem til kjeft. Det er akkurat det jeg fler meg i dag, som en trassig tenring.

Sndagsmorgenen kommer til tilbringes med mye smertestillende og klagesang, men jeg vil ligge og vite at jeg s smashing ut til tross for min fysiske tilstand. Hvem er sjef n?

Happy halloween alle sammen!

n kommentar

Verdandi

31.okt.2009 kl.15:53

Hehe, fantastisk.. Kos deg masse ikveld! tenk p smertene i mrra istedenfor, da er det sndag, den er til for bli liggende som et slakt p sofaen :p

Skriv en ny kommentar

kronisk

kronisk

21, Kongsberg

Jeg nsker skape mer innsikt i hvordan livet med en kronisk sykdom er. Jeg har Ehlers-Danlos Syndrom, og dette er min hverdag.



Bookmark and Share
Subscribe

Kategorier

Arkiv

hits