En av mine hobbyer - Spill.

Jeg er veldig glad i spill.

Som lite barn husker jeg nr min storesster hadde spart seg til den frste store konsollen fra nintendo, en skalt NES. Det ble tilbringt mange timer foran tv'n med Supermario og mange andre spill jeg har nostalgiske flelser rundt. Interessen har utviklet seg samtidig med konsollene. I dag eier jeg en Nintendo DS, en PSP, Wii, Playstation 2, N64 og SNES. Gledelig innrmmer jeg ha tilbringet mange timer med hver av de, med litt veksling over til mine PC spill.

Spilleavhengighet er en av mange mentale tilstander med hysterisme knyttet til navnet. P en side forstr jeg s godt hvorfor noen blir avhengig. Det finnes uendelige alternativer av virtuelle verdener der du kan utgjre en forskjell og eie evner du aldri kunne hatt i virkeligheten. Etter en drlig dag p jobb er det fint ha klart sl den vanskelig bossen du har jobbet med en stund. Selv har jeg spilt mye World of Warcraft, kanskje den mest kjente livsdeleggeren. Det eret spill som tar plass i en eventyr-verden hvor du er koblet til et nettverk med andre spillere over hele kloden. Det er lett miste grep p tiden som gr mens man slakter drager, monstre og pirater sammen med andre, men jeg mister meg like mye bort nr jeg er den bermte rrleggeren Mario som nok en gang m redde prinsesse Peach fra min erkefiende Bowser. Eller nr jeg er advokat Phoenix Wright, hvor jeg m samle bevis og lse mystiske mordsaker. Selvom det er "bare et spill" s blir jeg likevel utrolig sint og lei meg om noe flt skulle skje, som for eksempel at mine lagringsfiler blir korrupte og alle mine timer med fremgang gr rett ut av vinduet. For det er fortsatt ettidsfordrivjeg setter mye flelser og arbeid i. Men forskjellen mellom meg og en spilleavhengig person er at jeg vet at dette bare eret spill, og kobler meg ut for mte venner og familie.

Likevel innrmmer jeg at det har hendt at jeg har vurdert avlyse mine avtaler for holde sengen med en hndholdt konsoll. Ikke bare for spenningen eller gleden sin skyld, men fordi nr du fler deg skikkelig drlig kan spill vre komfortabelt distraherende! Ligger jeg utmattet p sofaen s er det gy kunne prve redde Peach, har jeg vondt i kroppen s finner jeg stor glede i kunne vre en detektiv i noen timer. Da nsker jeg heller mestre min virtuelle verden enn konfrontere en drlig dag i den virkelige verden, men jeg klarer heldigvis aldri holde meg alene lenge av gangen og kommer meg til slutt ut uansett. Det er da praktisk at spill har blitt til noe sosialt man kan gjre sammen. Jeg tr mene at verden innenfor videospill fortsatt er mannsdominert, derfor har jeg funnet stor glede i ha funnet (ironisk nok gjennom nettet) en venninne med like stor interesse og kjrlighet for dette tidsfordrivet som meg. Hun ser ingenting galt i ha meg som en katt p sofaen sin og i timesvis dele meninger om spill fra ulike konsoller.

Noen ser p tv, andre leser bker, og vi spiller.

5 kommentarer

Queta.

19.okt.2009 kl.12:34

Min er egentlige bil er jo bare litt strre :P

Men den her er ber fancy.

xbubblegum

19.okt.2009 kl.13:23

sv; takk for tipset^^

Jeg er klar over det med arr..

Det er derfor jeg utelukket cheeks.

Kjenner mange som har/hatt det og de endte med to stor tydelige arr midt p kinnene!

Seh.. Men rundt munnen er jeg ikke s nyen p, har en veninne som har snakebites som hun tok ut for et halvt r siden og hun har ikke noe arr. Men det varierer vel litt fra person til person (:

Margrethe

19.okt.2009 kl.14:07

Beste som finnes er kaste bort timer p spill med en god venninne! Min spillvenninne har dog flyttet et godt stykke unna, s jeg er glad det har blitt med online-muligheter med de nyeste spillkonsollene.

Ogs savner jeg WoW :C

Spilling er digg <3

Verdandi

19.okt.2009 kl.18:41

Du skriver veldig bra, man forstr fort hvor entusiastisk du er for spille, med tanke p hvor bra du beskriver ting. Samboeren min er veldig glad i spill selv, mens jeg liker best se p tv/film, forstr meg ikke helt p spill egentlig, fordi jeg ikke klarer spille det :p Det eneste spillet jeg klarer er sonic p den gamle segaen jeg hadde tidligere, og den 2D versjonen av Mario p den gamle nintendo-boksen.. akk som jeg savner den boksen :p

Kristine

19.okt.2009 kl.20:07

Aaah, gaming. I det siste har jeg og Kristian begynt spille gamle DOS-spill, som Jones in the Fast Lane og Ski or DIE. Haha, det er awesome.

Skriv en ny kommentar

kronisk

kronisk

21, Kongsberg

Jeg nsker skape mer innsikt i hvordan livet med en kronisk sykdom er. Jeg har Ehlers-Danlos Syndrom, og dette er min hverdag.



Bookmark and Share
Subscribe

Kategorier

Arkiv

hits