Jeg er ikke her, kom igjen senere.

Lydene rundt meg fles litt fjerne, jeg snakker og deltar i samtaler men flger ikke helt med p mine egne ord. Kroppen er litt tung men ikke helt til bry. Noen ganger tar jeg meg selv i ha lukket ynene litt lenger enn ndvendig, de fles tunge og trtte. Jeg fr ikke helt med meg tiden, jeg tenker ikker s mye, jeg fler meg egentlig veldig rolig med kanskje en liten melankolsk undertone. Jeg kjenner igjen alle disse flelsene, de betyr at jeg er skikkelig sliten.

Smerte og utmattelse gr som regel hnd i hnd. Men noen ganger skjer det, i likhet med i dag, at jeg egentlig ikke har noe srlig vondt, men jeg er veldig sliten. Det er vanskelig distraherehjernen nr man har vondt, det er vanskelig hvile, det er vanskelig tenke, smerte er oppslukende og ekstremt ubehagelig. Utmattelse er derimot som sove kjempelenge men vkneog fle seg like sliten som da man la seg. Motivasjon og krefter finnes ikke, en orker ingenting og har ikke s mye energi til bry seg om det heller.

Hvordan man fler utmattelse og smerte er forskjellig for alle, min utmattelse er lsne fra verden og jeg har reagert p denne mten siden jeg var barn.Den mentale avkoblingen som oppstr sammen med den fysiske utmattelsen har jeg med erfaring funnet ut at kan lses med isolere seg litt. Som en ekte introvert s lader jeg meg best opp nr jeg er helt alene, og etterp er livsgnisten tilbake. Etterp kan jeg ikke tro at jeg kastet bort verdifulle timer av livet mitt p gjre ingenting, og hiver meg ut dra fordi det er jo stadig noe som jeg vil gjre!

Men akkurat n kan det vre det samme. For akkurat n erjeg skikkelig sliten.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

kronisk

kronisk

21, Kongsberg

Ikke alle prater om det vre kronisk syk. Denne bloggen er mitt forsk p skape litt forstelse.



Bookmark and Share
Subscribe

Kategorier

Arkiv

hits