Flyttet


Kronisk har flyttet til et eget domene, heretter vil det blogges p:

www.hyperelastica.com

Shit.

Vintergudene m ha hrt all sutringen min, da jeg morgenen etter mitt negative innlegg vknet til at vannet mitt hadde fryst! Heldigvis kunne rrleggeren komme p slutten av min stressende ogpaniske dag, og n tr jeg ikke skru av springen fr minst juni mned.

Ehhh, glemte jeg si at jeg elsker vinteren? ELSKER DEN.


Kald frustrasjon

Du fryser egentlig ikke, men du er heller ikke s varm som du skulle nske at du var. Trne er akkurat kjlige nok til at du legger merke til det, til tross for antall sokker som er tredd over de. Hendene blir kalde av skrive p tastaturet, og nedover ryggraden kjennes et ubehag, et dempet evinnelig gufs, som fr deg til trekke skuldrene opp under rene uten at du tenker over det. Musklene spenner, en tensjon som kjennes i ettertid, som fr kroppen til verke. Trr og varm luft eser ut av oljeovnen som str p max midt i stuen, luft som gjr deg trst, som gjr hret statisk og huden trr.

Jeg er s lei vinteren. Januar fyller meg alltid med rastlshet og frustrasjon, en metthet over den lange vinteren. Mett over kulden som stadig sniker seg inn, slik som nr man vkner om natten fordi fttene havnet utenfor dynen mens man sov, eller gufset nr noen kommer inn og inngangsdren er pen i noen sekunder. En uinviterende kulde som delegger hvert nske om den minste aktivitet utendrs, og en lengsel etter sollys som ikke lar seg mette.
Det verste med januar er flelsen av ikke ha noe foran seg. Det er ingen jobb eller studier som venter p meg, ingenting som opptar tiden min. Hverdagen har blitt et litt tidlst vakuum. Det har ikke noe si nr jeg sover, for jeg skal ikke noe sted. Det har ikke noe si nr jeg spiser, jeg skal jo ingenting. En situasjon som virker appellerende i begynnelsen, men mangelen p aktivitet tapper meg for motivasjon, min sult p struktur og arbeid virker til tider utlelig, og jeg frustrerer meg over min hemmende mangel p energi. Jeg vet at jeg har mye gi, mye jeg nsker gjre, men finner ikke et sted som samtidig er tilpasset mine begrensninger.

Det er som ha p segverdens vakrestekjole, uten ha et sted g til. S jeg venter, teller snflak og venter p den innbydende varmen.


Takk for alt, totusenogni.

Under preparasjoner for det nye ret har jeg, i likhet med de fleste, tenkt p ret som har gtt. En oppsummering av hendelsene for kunne beregne verdien av tiden som har passert, flertallet har det til at et begivenhetsrikt r er et godt r.

Det frste som lyner gjennom tankene mine nr jeg sier "totusenogni" hyt, er min bestemors kreftdiagnose, som en mned senere ble rsaken til hennes dd. Arvestriden etter henne er fortsatt gende, tte mneder senere, hvilket skaper en varig skuffelse. I mellomtiden hadde jeg og min samboer blitt frverter for en vanskelig engelsk bulldog, med mye hormoner ogmangel avdisiplin. Lite visste jeg at min samboer ikke lenger trivdes sammen med meg. Forholdet vrt varte i fire r, hvor vi bodde sammen to av de, og de siste mnedene hadde hans flelser for meg svinnet hen. Desverre hadde han ventet til det ikke var noe igjen redde fr han sa det til meg, og reiste fra meg samme dag det ble slutt.
Jeg hadde fr dette aldri opplevd slik kjrlighetssorg, jeg elsket han s utrolig mye, bruddet var et av de tyngste opplevelsene jeg har gtt gjennom. Den frste uken var hunden vr en grunn for meg til st opp om morgenen, men jeg er for syk til ha en vanskelig hund alene, s to uker etter bruddet kastet jeg inn hndklet. Hans eier hentet han og jeg druknet i min overvelmende ensomhetsflelse. Jeg vet ikke hvordan dette ville gtt uten sttten fra familien min og mine to bestevenner. Min familie tok vare p meg inntil jeg klarte det selv igjen. Laget mat til meg nr jeg ikke orket spise, klemte meg nr jeg grt, og fylte hodet mitt med inspirerende ord og trst. I mellomtiden gikk mine venner aktivt i aksjon p gjenopplive det sosiale livet mitt, som jeg lot d under forholdet. Jeg har kommet i kontakt med mange gode personer, og har lrt at nr du fr deg en kjreste, er det en jvlig drlig id ikke g ut med vennene dine. Etter ha kranglet og grtt i flere mneder med han, er jeg og min ex venner igjen, og mine flelser for han har gradvis svinnet.
Kjrlighetssorg er et pent ord for midlertidig galskap. Min bestemors dd, bruddet med samboeren og mtte gi fra meg hunden, kombineres til den tyngste emosjonelle sommeren jeg noen gang har opplevd. Det tok en del mneder fr jeg flte at jeg var helt meg selv igjen.

Men det er s mange vakre ting som ogs tok deli dette ret. Selv om det ble en tung avskjed, s angrer jeg ikke et sekundp at jeg hadde hund. Vi ble veldig knyttet, og daglig trening gjorde at vi fikk rettet p mye oppfrsel, desverre savner jeg han ofte og kunne nske hans eiere hadde latt hre fra seg. Da jeg begynte blogge kom jeg i kontakt med flere herlige mennesker, reaksjonene og responsen p det jeg skriver var veldig inspirerende! Etter bruddet ble jeg sterkere knyttet til mine venner, siden jeg endelig forsto hvor viktige de virkelig var for meg. Jeg fullfrte kurset p Vikersund Kurbad, og har fortsatt jobbe med meg selv og min sykdom.
Men det vakreste og herligste av alt, var bli tante! Bare tre uker etter at min samboer reiste, ble min vakre niese fdt. holde henne for frste gang ga meg den strste penbaringen om at selv om man er i sorg, s gr verden videre. Jeg opplever s stor glede i kunne vre del av hennes liv, se henne vokse, og se min sster vre en s utrolig mor.

Den siste tiden har jeg jobbet med komme meg ut av min komfortsone, se nye mennesker, oppleve uvandte situasjoner.Dette er et r hvor jeg har vokst mye, samtidig som jeg har lrt mye om meg selv. Mine personlige verdier har flyttet p seg, men mine ambisjoner str fortsatt likt. Jeg hper p at jeg i lpet av2010vilkunne begynne jobbe eller studere -delta i en verden utenfor min egen.

Flertallet har det til at et begivenhetsrikt r er et godt r, jeg mener at et godt r er et r hvor du har lrt om livet og deg selv. Jeg har hatt et godt r og nsker det nye velkommen.

Stopp. Lukk ynene. Pust.

Kroppen ligger trtt p sofaen,jeg myser oggaperlitt mens jeg ser p mottagelsen av Barack Obama p NRK, som om mitt latterlige ansiktuttrykk kommer til gjre det enklere konsentrere seg. Takket vre den enkle form for sosialisering som internett tilbyr, s kunne jegligge med laptopen p magenfor skrive vittige kommentarerom de banale innslagenetil en venninne, og som tennis fyrer hunflere vittigheter tilbake mens vi begge ler av Stoltenberg og Jagland sine horrible engelskferdigheter.Snn liggerjeg til langt ut p ettermiddagenfr jeg forsker gjre noe konstruktivt som kle p meg. Jeg forteller dette fordi det var s godt vite at jeg hadde muligheten til kaste bort tid p denne mten. "Time you enjoy wasting was not wasted" - John Lennon

Mitt opphold p Vikersund Kurbad er over, jeg har ikke orket summere eller tenke noe p det som har skjedd. Men likevel merker jeg en pvirkning av det vi har snakket om. Ikke bare setter jeg bedrepris p den frie tiden jeghar, men ogs at hverdagen blir litt enklere hvis du husker stoppe opp og trekke pusten, for det ers mye som er bortkastet stresse over.Kombinasjonen av det slappe av ogriktig medisinering har gjort at jeg har det veldiggreit med kroppen min disse dagene. For ikke snakke om bekreftelsen av at jeg virkelig elsker sengen min,og hadde nok tilbringt hele dagen i den omkroppen min hadde orket.
S med motivasjonen i hnden og kroppen i orden,gr jeg gjennom en mentalt rensende prosess som innebrer at jeg sakte men sikkert tar en skikkelig vrrengjring av leiligheten. Jeg har hivet masse skrotsom harsamlet segover rene. Det gr ikke s fort da jeg ikke orker s mye av gangen, men jeg fr en flelse av produktivitet og det er virkelig deilig vite at du har kvittet deg med ting du ikke trenger!

Jeg skal jobbe med beholde den roen jeg har flt de siste par dagene, for det har vrt veldig avslappende og godt.

Emosjonelt mett.

Vekkerklokken skriker, jeg skvetterog slipper ut et lite rop. Uansett hvor mange timer jeg har sovet s finner jeg det latterlig vanskelig tvinge meg opp av sengen. S da ligger jeg der, i halvsvne, og oppsumerer ukene p vikersund kurbadsom har flydd forbi.

vre bortreist og flge institusjonsrytmer jeg ikke liker har til slutt toppet min metthetsflelse. Det plutselige fallet i temperatur har heller ikke hjulpet. Hovedproblemet mitt er at jeg ikke klarte slappe av p vikersund, noe som trer p kroppen, smertene ker, stressnivet stiger, jeg blir irritabel og utmattet. Vi har p vikersund vd s mye p lytte til kroppen vr, min kropp sa tydelig ifra at det begynte bli for mye. S jeg reiste hjem tidligere denne uken, og har vrt takknemlig for at det bare er tre dager igjen neste uke fr oppholdet over. Men det har ikke vrt like enkelt bremse, ting jeg har hatt lyst til gjre hjemme har hopet seg opp i lpet av tiden jeg har vrt borte, s jeg satte meg i gang s snart foten min var innenfor dren.

Nakken min verker, jeg setter meg opp i sengen for nlende kjenne p hvordan kroppen har det. Etter ha lukket ynene blir jeg pminnetom alt jeg har gjre av personlige endringer basert p hva jeg har lrt p kurbadet, bare tanken gjr meg sliten.Morgenen konkluderes med at jeg i en liten periode fremover har bedre nytte av gjre ting jeg har lyst til, ikke bare hva jeg burde f gjort unna. Jeg har vrt pliktoppfyllende nok disse fire ukene p vikersund. Hvor er moroa i vre flink absolutt hele tiden?


Velkomment vinter!

P bare to dager har det gtt fra +2 grader til -15, hallo vinter!



Utsikten fra vinduet mitt p Vikersund fr jeg dro hjem i helgen:



Og slik s det ut nr jeg kom tilbake. Yes, hvem trenger en mild overgang?


Redrum!

Rommet jeg fikk utdelt ligger helt verst og bortest i bygget. Det gjr at det er en del vandring frem og tilbake mellom de ulike aktivitetene. Den frste uka var det noen som hadde for vane skru av lyset helt bortest i gangen hvor jeg har rom. Om jeg s hadde tatt den knsjgule heisen og subbet inn, eller sprettet opp trappene de tre etasjene, s fikk jeg p kvelden alltid en guffen skrekkfilm-flelse krypende i nakken. Litt som nr man gr gjennom en stille gang p skolen nr det er mrkt ute.

S jeg sprintet litt fort bort til rommet mitt, famlet med nklene, og takket vre makter for at jeg ikke hadde mtt noe skummelt som de creepy tvillingene fra filmen "The Shining". Mrkredde piker som meg har s livlig fantasi nr det minst trenges!


Ville du likt ha rom bortest i gangen her kanskje?

Vikersund Kurbad - hvafornoe?

h hallo, etter noen forvirrende mail oppdaget jeg at jeg egentlig ikke har fortalt noe om Vikersund eller hva jeg konkret driver med her! S dette er en litt informativ oppdatering til dere som lurer p hva i all verden jeg snakker om, haha!

Vikersund Kurbad er ikke et spasenter (som overraskende mange av dere har trodd), det er heller ikke en psykiatrisk klinikk (som heldigvis ikke like mange har trodd, det er nemlig Modum Bad som ligger lenger borte i byen her). Som det pent str p hjemmesiden deres, s er Vikersund Kurbad et senter for rehabilitering og mestring. Jeg er her p et mestringskurs som gr over fire uker for lre bedre mestre en hverdag med smerte og sykdom.

"Mestringsgruppa" som vi pent blir kalt, bestr av 12 personer, med ulike plager og bakgrunn. Jeg er 21 og yngst p gruppa og den eldste er 71, s vi er en god blanding! Flere av oss trodde at dette kurset besto hovedsaklig av praktisk rdgivning, men det er mer terapautiske samtaler styrt av to gruppeledere som hjelper oss med holde oss p tema. Vi prater sammen om ulike problemstillinger som kan oppst nr man er syk: sorg, lav selvflelse, utilstrekkelighet, osv. Vi gjr avspenningsvelser for lre kjenne p kroppen, registrere hvordan den har det. Mange synes det er vanskelig sette grenser for seg selv, for eksempel ikke klare si nei til sine omgivelser. Noen opplever stor sorg over vre syk, andre har problemer med utrykke seg. Det er mange problemer som blir byrder i en hverdag hvor man ikke har energi til konfrontere seg selv. velsene setter i gang tankeproseser, gjr oss bevisst p hvordan vi reagerer og tenker i ulike situasjoner, hvilket tillater oss fokusere p det vi vil jobbe med. Gruppelederne gir oss anbefalinger til nye tankeganger, men det strste arbeidet er hva du legger i det selv. Er du ikke interessert i jobbe med deg og dine holdninger s fr du ingenting ut av dette. Alt er en invitasjon til tenke selv og delta i gruppen. Til begynne med forsto jeg ikke hva dette hadde med smerte og sykdom gjre. Men det er ganske innlysende at holdning er en stor del av hvordan vi hndterer kroppen og vr hverdag. Jeg har for eksempel en del problemer med grensesetting, s jeg legger ofte andre sine behov foran mine egne. Det er noe jeg ikke har tenkt s mye p, men som blir tydelig nr jeg frst har ftt satt fingeren p det. Og snn blir det nr man gr litt inn i seg selv og analyserer sine egne reaksjoner i forskjellige situasjoner. Du oppdager ting ved deg selv som du kan velge om du vil prve endre p eller ikke.

Utenom kurset s er du i kontakt med en fysioterapaut som hjelper deg finne et treningsopplegg som passer deg, og anbefaler deg ulike aktivitetsgrupper som for eksempel turging, trening i varmtvannsbassenget, gym p matte, etc. Alt p senteret er frivillig, du skal bare helst si ifra om du ikke mter opp p det du har avtalt, s ikke folk begynner lete etter deg. Personlig finner jeg at det blir en del tom tid p rommet mitt, og nr tiden gr sakte s savner man lett familie, venner og sine vaner. S da passer det fint at Kongsberg ikke er s langt unna, og at jeg kan ta meg en langhelg hjemme i leiligheten mellom ukene her!

Oppsummert s prver vi finne vr egen balanse i livet, og mestringskurset er et av mange hjelpemidler som finnes der ute.

Definisjon: Emo.

Jeg glemmer noen ganger at det ikke bare er unge mennesker som flger bloggen min, og har derfor ftt inn nsker om forklare hva jeg mente med "emo" i mitt forrige innlegg.

Emo var originalt en type musikksjanger, gjerne en blanding av nyere punk og indierock som inneholdt veldig ekspressive tekster, "emotional hardcore". Dette har senere blitt overfrt til mote som bestr av mye svart eyeliner, trange mrke olabukser,sideskillet pannelugg som dekker 3/4 av ansiktet, converseog piercinger. Jeg vil g s langt som summere det til en punket gother.Emo har til slutt blitt et begrep som oppsummerer en stereotype. Nemlig melodramatiske og oversensitive ungdommer som stadig vekk har behov for formidle hvor flt de har det gjennom oppmerksomhetsskende handlinger, nr de i all realitet egentlig har en relativt heltgrei livssituasjon.

"Like a Goth, only much less dark and much more Harry Potter"

S nr jeg skrev at jeg var emo, svar det for tullete si"h det er s synd p meg, buuhuu stakkars meg" nr det egentlig gr helt fint. Og at jeg synes det var litt morsomt at merket som har produsert kladdeboken min heter "Emo".

Et eksempel p en typiskemo:

Les mer i arkivet Januar 2010 Desember 2009 November 2009
kronisk

kronisk

22, Kongsberg

Jeg nsker skape mer innsikt i hvordan livet med en kronisk sykdom er. Jeg har Ehlers-Danlos Syndrom, og dette er min hverdag.



Bookmark and Share
Subscribe

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits